Det dreier seg om et forsøksprosjekt som skal løpe frem til år 2010. Danmark har nylig gjennomgått en administrativ reform som innebærer at statsforvaltningen er inndelt i fem regioner. I hver av disse regionene vil det finnes konsulenter som adoptivfamiliene kan henvende seg til. Hele 13 millioner danske kroner er satt av til prosjektet.
Rådgivningen er gratis og omfatter inntil fem samtaler. Kun familier som har adoptert i løpet av de siste tre årene har rett til denne hjelpen. De danske adopsjonsorganisasjonene kjemper for at tilbudet skal gjelde uten en slik tidsbegrensning. De viser til at adopterte og deres foreldre kan møte minst like store utfordringer etter at de første tre årene har gått. Familieordfører i Folketinget, Inger Støiberg, innrømmer at dette bare kan betraktes som et første skritt. "Det er ingen tvivl om at vi har et hængeparti," sier hun. "Det blir vi simpelthen nødt til at kikke på, for vi har et ansvar for å følge adopterede til dørs".
Selv om dette bare er et første skritt, er det et skritt vi i Norge bare kan misunne våre danske venner. Allerede på midten av 1990–tallet henvendte adopsjonsforeningene seg til norske myndigheter med forslag om opprettelse av et nasjonalt kompetansesenter på vårt felt, med ansvar bl.a. for at adopsjonskompetansen blir videreformidlet til fagfolk over hele landet. Knapt noe har skjedd siden da.
Haag–konvensjonens art. 9C gjør det klart at mottagerlandene har plikt til å "fremme utbygging i sine respektive stater av rådgivningstjenester for adopsjon og oppfølgende tjenester etter at adopsjon har funnet sted." Dette har ikke norske myndigheter tatt på alvor.