Kategorien med de sterkest skadete adoptivbarna kaller Groza "the challenged children", som vi vel kan kalle "(sterkt) utfordrede barn". Her finner vi adoptivbarn som baler med betydelige problemer som det kan ta årevis å komme over, og som forutsetter massiv innsats fra foreldre og hjelpeapparat. De fleste undersøkelser tyder på at 20–30 % av barna tilhører denne kategorien.
Neste kategori kaller han "the wounded wonders" – "skadde vidundere". Dette er barn som strever mer med å komme over traumene fra tiden før adopsjonen, noe som krever mye av adoptivforeldrene og kanskje det offentlige hjelpeapparatet også. Fra 50 til 80 % av adoptivbarna tilhører denne kategorien.
Videre har vi "the resilient rascals", sier han. Vi kan kanskje oversette dette til "hardføre slyngler". Dette er barn som – uansett hva de har opplevd før adopsjonen – med god hjelp fra sine adoptivforeldre greier seg rimelig bra og kommer seg greit gjennom oppveksten. På grunnlag av egen og andres forskning, mener Victor Groza at 10 – 30 % av de adopterte tilhører denne kategorien, som vel tilsvarer den vår norske adopsjonsforsker Monica Dalen kalte "løvetannbarna".
Til slutt nevner Victor Groza "luck of the draw". Foreldre som får et slikt barn har "trukket vinnerloddet". Dette er adopterte som seiler så sorgløst og problemfritt gjennom livet at foreldrene kan lene seg tilbake i beundring og takknemlighet. Groza anslår ikke noen prosentandel her, men at disse "superbarna" utgjør mindre enn 10 % er i alle fall sikkert.
På Case Western Reserve Universitys
nettsider om Victor Groza kan du få referanser til bøker han har skrevet eller redigert, og du kan også laste ned noen av hans adopsjonsartikler.