Som de fleste som leser dette er klar over, får adoptivsøkere i Norge "omsorgspenger ved adopsjon" i 51 uker med 80 % lønnskompensasjon, eller 41 uker med full lønn. Rettigheten gjelder ved adopsjon av barn under 15 år.
Dermed er vi nest best av landene som ble undersøkt. I Sverige er permisjonen nemlig på 480 dager, som tilsvarer i overkant av 68 uker. For de første 390 dagene (drøye 55 uker) får svenske adoptanter 80 % lønnskompensasjon, for resten av permisjonstiden 180 svenske kroner pr dag. Men det er klart at dette har Sverige råd til, for de har jo sine store oljeforekomster. Å nei, det er sant, det er jo Norge som har oljen...
I Storbritannia er permisjonstiden en uke lengre enn i Norge – altså 52 uker. Men foreldrene må dekke enn større del av utgiftene selv. De første 39 ukene mottar de 117 £ i uken, som tilsvarer rundt 5.000 kroner i måneden. De siste 13 ukene må de dekke alle utgifter og inntektstap selv.
I Luxembourg har man rett til 6 måneders fulltids permisjon eller 12 måneders deltids permisjon. Tar man 6 måneders permisjon får man 1.496 € i kompensasjon pr måned, som tilsvarer ca. 7.500 kroner. Ved 12 måneders permisjon blir beløpet halvert. Støtten gis bare ved adopsjon av barn under 5 år.
I Frankrike er permisjonstiden 10 uker ved første og annengangsadopsjon, 18 uker ved tredje og senere adopsjoner. Adopterer man søskenpar er permisjonstiden 22 uker. Støtte gis som et beløp fra "sykekassen", men det oppgis ikke hvor stort støttebeløpet er.
I Nederland er permisjonstiden bare 4 uker, og gis bare ved førstegangsadopsjon. Det oppgis at det er en annen støtteordning som kan være aktuell ved adopsjon av barn under 8 år, men det opplyses ikke hva ordningen går ut på.
I Spania får adoptantene permisjon i 16 uker, som øker til 18 uker ved senere adopsjoner. Ordningen gjelder ved adopsjon av barn opp til 6 år. Adoptanter som er offentlig ansatte får i tillegg inntil 2 måneders permisjon som er øremerket for hentereisen.
I USA er den lovbestemte permisjonstiden ved adopsjon 12 uker. Permisjonen er ulønnet, men mange adoptivforeldre mottar støtte fra arbeidsgiver eller private forsikringsordninger.
I Quebec får adoptantene permisjon i 37 uker, med 70 % lønnskompensasjon de første 12 ukene, og 55 % resten av permisjonsperioden.
I sin omtale av undersøkelsen legger ISS vekt på at gode permisjonsordninger er viktige ikke bare av økonomiske grunner, men fordi det gjør det mulig for barnet å knytte seg raskere og bedre til sine nye foreldre.
ISS nevner Norge spesielt fordi permisjonsrettene hos oss gjelder barn helt opp til 15 år. Det at permisjonstiden er like lang for en 14–åring som for et lite spedbarn er "warmly welcomed", skriver man, fordi det kan "oppmuntre til adopsjon av større barn". Nå er vel ikke adopsjon av større barn noe norske myndigheter ellers legger til rette for (jf den forrige artikkelen vi lå ut i denne spalten), men den diskusjonen skal vi ikke dra videre her.