Norge er et land med meget strenge regler for internasjonal adopsjonsformidling. Siden 1978 har man hatt en sentralmyndighet på dette området,Godkjennelsen av adoptivsøkere er nå overlatt til dette organets fem regionale kontorer, i Alta, Trondheim, Bergen, Tønsberg og Oslo.
Underlagt Barne– og likestillingsdepartementet sørger Barne–, ungdoms– og familiedirektoratet (Bufdir) for kontroll med de tre adopsjonsforeningene og deres arbeid. Den strenge kontrollen med adopsjonsvirksomheten ser Adopsjonsforum på som svært positiv. Sentralt i all adopsjonsformidling står prinsippet om at adopsjonene skal "bli til gagn for barnet", som det heter i "Lov om adopsjon" §2. I Adopsjonsforums vedtekter understrekes det at foreningen "arbeider med adopsjon av barn i den grad det er til barnas beste". Det er særlig hensynet til barnet som gjør den strenge kontrollen viktig. Men også adoptivsøkerne har et behov for å føle seg trygge på at barna de adopterer har kommet til dem på en lovlig og etisk fullt ut forsvarlig måte. Og trygge kan de føle seg i Norge. Adopsjonsforum har siden foreningen ble startet i 1970 vært opptatt av adopsjonsetikk. I de senere år har mye av vår innsats på dette området skjedd på europeisk plan.
Tidlig på 90–tallet var vi med på å utvikle Etiske regler for de nordiske adopsjonsforeningene. De samme reglene er senere noe bearbeidet og vedtatt som bindende for medlemsorganisasjonene i den europeiske sammenslutningen EurAdopt, som Adopsjonsforum var med å stifte i 1993 (EurAdopts Ethical rules). Også på globalt plan har det skjedd en utvikling når det gjelder regelverket på adopsjonsfeltet. De forente nasjoner vedtok i 1986 en Erklæring om samfunnsmessige og rettslige prinsipper vedrørende barns vern og velferd, spesielt med hensyn til anbringelse i fosterhjem og adopsjon nasjonalt og internasjonalt. Tre år senere vedtok FN Konvensjonen om barns rettigheter (engelsk versjon), som også inneholder bestemmelser om internasjonal adopsjon. Et stort skritt ble tatt da Haag–konvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner ble undertegnet i 1993. Adopsjonsforum var med da konvensjonen ble utarbeidet på fire ekspertmøter i Haag, og vi har senere støttet innsatsen for å få konvensjonen ratifisert i flest mulig giver– og mottagerland. Norge ratifiserte konvensjonen sommeren 1997.
Ved årsskiftet var det 81 land som har sluttet seg til konvensjonen, og det er ingen tvil om at den i årene fremover vil bli et viktig middel i bestrebelsene på å "sikre at internasjonale adopsjoner finner sted til barnets beste med respekt for hans eller hennes grunnleggende rettigheter og for å sikre at bortføring av eller handel med barn ikke finner sted", som det heter i konvensjonens innledning. (Teksten på engelsk med kommentarer, oversikt over land som har sluttet seg til osv. finnes på Haag–konferansens web–sider. Adopsjonskonvensjonen fra 1993 er Haag–konvensjon nr. 33, og den finner du
her.