Rapporten "Adopsjon – til barnets beste" – også kalt Hove–rapporten – ble sendt ut på høring 19. februar i år. Departementet ba oss primært kommentere rapportens endringsforslag i forhold til regler, krav til søkerne og systemet for behandling av adopsjonssøknader. Verdens barn og InorAdopt har også levert sine høringssvar til rapporten.
Vi kan oppsummere vårt høringssvar i seks hovedpunkter:
1. Adopsjonsforum er positiv til Adopsjonsutvalgets vektlegging av barnas rettigheter, ikke–diskriminering av barn pga. alder eller helse, behovet for klargjøring av lover og regelverk, samt behovet for bedre oppfølging av barna etter adopsjonen.
2. Vi støtter at utredning av søkerne flyttes til Bufetat, forutsatt at det sikres nok ressurser til arbeidet, og at behandlingstiden ikke øker totalt. Godkjenning i regionale adopsjonsråd og klageadgang til tilsvarende organer på nasjonalt nivå, er akseptabelt med de samme forutsetningene.
3. Inndeling av søknadsprosessen i tre faser er ok, men vi ønsker fortsatt å ha en viss veileder– og opplysningsrolle i første fase. Adopsjonsforberedende kurs bør være obligatoriske som fase 2.
Vi vil anbefale at generell øvre aldersgrense på 45 år beholdes, men med større rom for fleksibilitet i forhold til adopsjon av større barn. Det bør kunne gis ulike typer forhåndssamtykke som foreslått, men adopsjon av barn med høy alder, store søskengrupper og barn med store helseutfordringer bør fortsatt godkjennes særskilt.
Det bør fortsatt være adopsjonsforeningene som sender sakene til utlandet ut fra sin gode kunnskap om utenlandske regler og prosedyrer.
4. Adopsjonsforum er uenig i forslaget om at organisasjonene fratas retten til å gi klarsignal for videre saksgang i ordinære saker innenfor forhåndssamtykket. Det er i dag er delegert ut fra Haag–konvensjonens artikkel 17c. Kun tvilstilfeller, eller spesielt vanskelige saker, bør til de regionale adopsjonsrådene eller det sentrale adopsjonsrådet for endelig vurdering.
5. Adopsjonsforum mener at norske myndigheter i dag har en tilfeldig eller mangelfull oppfølging av utenlandsadopterte barn og deres familier. Ved adopsjon av barn fra utlandet, overtar norske familier som regel andre lands barnevernsbarn. Oppfølgingen av disse familiene og barna er langt dårligere enn når norske familier overtar omsorgen for norske barnevernsbarn. Denne forskjellsbehandlingen er ikke akseptabel.
Oppfølging av adopterte barn i helsevesenet, arbeid med oppfølgingsrapporter, veiledningstjeneste for adoptivfamilier og behov for et adopsjonsfaglig kompetansesenter, framheves spesielt.
6. Rammebetingelsene for organisasjonene er i hovedsak godt beskrevet av Adopsjonsutvalget, og vi er glade for at utvalget støtter flere av kravene fra foreningene om økonomiske rammebetingelser, behov for avklaring om bistandsregler m.v. Norge kan støtte opprinnelsesland mer aktivt, for å bedre deres adopsjonssystemer.
Departementet hadde opprinnelig glemt å legge ut høringssvarene fra bl.a. Adopsjonsforum og Barne–, ungdoms– og familiedirektoratet (Bufdir), men disse ble inkludert på siden 16. juni.