Peru

Adopsjonsforum formidlet barn fra Peru fra 1987 til 1991 – det kom totalt 46 barn fra Peru i denne perioden, med 15 som det høyeste antallet på ett år (i 1990). Mangelfull lovgivning og kontroll gjorde det tungt å arbeide med adopsjon fra dette landet, og vi tok derfor en pause i 1991. I 1997 kom vi i gang igjen, etter at nye lover og regler, og en mye strengere kontroll, var på plass. Det er nå atskillig færre barn som blir plassert i utenlandske familier enn det var på slutten av 80–tallet. Adopsjonsforum plasserte derfor bare 28 barn i løpet av 6–årsperioden fra 1997 til 2002, med 9 barn i 1999 som det høyeste antallet.

Peru ratifiserte Haag–konvensjonen om internasjonal adopsjon allerede i 1995, med virkning fra januar 1996, to år før konvensjonen trådte i kraft i Norge. Alle adopsjoner går gjennom sentralmyndigheten Secretaria Nacional de Adopciones (Det nasjonale adopsjonssekretariatet), som etter flere år som frittstående kontor ble en integrert del av det statlige departementet MIMDES, som er en forkortelse av Ministerio de la Mujer y Desarrollo Social – Departementet for kvinner og sosial utvikling. MIMDES er nå delt i to departementer og har skiftet navn til MIMP ( Ministerio de Mujer y Poblaciones Vulnerables). Barn fra alle distrikt i landet formidles av sentralmyndighetene i Lima. Adoptivforeldre må reise til den byen der barnet bor og møte de lokale adopsjonsmyndighetene der.  

Aldersbestemmelsene fremgår av oversikten under giverland. Unntak fra aldersreglene gjøres for barn med særlige behov. Det er ingen krav til ekteskapets lengde. Man foretrekker søkere med god utdannelse. Søkerne reiser selv, vanligvis allerede 1 – 2 uker etter at tildeling av barn er akseptert. Oppholdet er vanligvis mellom 3 og 5 uker.

Følgende dokumenter kreves av søkere som vil adoptere fra Peru:

1.  Vitterlighetserklæring (forhåndssamtykke)

2.  Fødselsattester for alle familiemedlemmer

3.  Vigselsattest

4.  Sosialrapport

5.  Legeattester for alle familiemedlemmer

6.  Attest fra psykolog

7.  Arbeidsgiverattester for begge søkere

8.  Økonomisk oversikt

9.  Politiattester for begge søkere

10. Passkopier

11. Søknadsskjema

12. Erklæring om oppfølgingsrapporter

13. Bostedsattest

14. Billedpresentasjon

Omstrukturering både i adopsjonssekretariatet og i deres overordnede ministerium har bidratt til at arbeidet med adopsjonene har gått tregt og i perioder har vært mer eller mindre paralysert. Det har også vært mange utskiftinger i personalet på alle nivåer. Landet har hatt 5 forskjellige kvinne– og sosialministre siden år 2000, og hver gang det kommer en ny minister skjer det utskiftninger nedover i systemet.

Vedtak om at et søkerpar skal få forespørsel om et konkret barn skjer på møter i en sentral komité.

Det kom to barn til Norge i 2012.

Vi tar foreløpig kun andre gangs søkere, men antar at det vil bli mulig å åpne for nye søkere igjen snart.

Det er varslet endringer fremover som spesielt gjelder hvordan saker i forhold til større barn, søsken–grupper og barn med spesielle omsorgsbehov skal behandles. Disse sakene vil bli prioritert i forhold til vanlige saker.Det er ønskelig fra peruvianske myndigheters side at slike saker gis prioritet og det diskuteres hvordan det kan legges til rette for rutiner som gjør dette mulig.

For vanlige saker gis barnløse søkere prioritet. Deretter søkere med barn tidligere adoptert fra Peru, adoptert fra andre land og biologiske barn. Søkere som kan adoptere søskengrupper, større barn og barn med spesielle omsorgsbehov behandles særskilt.

Ventiden er det vanskelig å si noe om, men de som har ventet lengst har hatt dokumenter i Peru siden sommeren 2008.

I ventetiden anbefaler vi alle til å holde kontakten med lokalavdelingen de sokner til og delta på diverse kurs og seminarer som arrangeres. 

Vi minner også igjen om viktigheten av å lære spansk i ventetiden.  Dere må kunne såpass spansk at dere kan kommunisere med barnet. Det er viktig å ha i tankene at barna står overfor en stor oppgave i omstillingene til å bli deres barn. Derfor er det viktig at ikke hele dette ansvaret for kommunikasjon legges på barnet. at de skal lære norsk med det samme de får norske foreldre. Barnet trenger hjelp på veien, og den hjelpen får det når dere kan snakke med det, veilede det, forklare det hva som skjer og trøste det når ting bli vanskelig, på dets eget språk.

Adopsjonsforum gjennomfører spanskkurs i Oslo. Kurset retter seg mot adoptivforeldre og speiler dette i forhold til at man lærer kommunikasjon med barn. Mer informasjon om dette vil du finne på Adopsjonsforums hjemmeside.